1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

Vers: I begynnelsen skapte Gud sjelens evne til å oppfatte den åndelige og fysiske verden.

Begrunnelse: "Begyndelsen" symboliserer den opprinnelige tilstanden før åndelig gjenfødelse, hvor sjelen ennå ikke er i stand til å forstå og skille mellom åndelige sannheter. "Himmel og jord" symboliserer sjelens evne til å oppfatte både den indre åndelige verden og den ytre fysiske verden.

2. Jorden var øde og tom, og det var mørkt over det store dyp. Guds Ånd svevde over vannet.

Vers: Sjelen er i begynnelsen ute av stand til å skille mellom godt og ondt, og dens forståelse av åndelige sannheter er formørket.

Begrunnelse: "Jorden var øde og tom" symboliserer sjelen før åndelig gjenfødelse, der det ikke finnes noen ekte forståelse av åndelig godhet og sannhet. "Mørke" symboliserer uvitenhet og misforståelse av åndelige ting. "Havdypet" symboliserer sjelens begjær og de misforståelsene som binder den til den materielle verden. "Guds ånd" som svevde over vannene, symboliserer den guddommelige nåde som bevarer det åndelige potensialet i sjelen og venter på dens gjenfødelse.

3. Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.

Vers: Guddommelig nåde opplyser sjelen og avslører åndelige sannheter.

Begrunnelse: "Gud sa: 'Bli lys!'" symboliserer den guddommelige nådes påvirkning på sjelen, som begynner å bli bevisst på åndelige sannheter. "Lys" symboliserer denne nye opplysningen og forståelsen av den åndelige verden.

4. Og Gud så at lyset var godt. Gud skilte lyset fra mørket.
5. Gud kalte lyset dag og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dag.

Vers: Sjelen begynner å skille mellom guddommelig innflytelse og sine egne egoistiske begjær.

Begrunnelse: "Gud skilte lyset fra mørket" symboliserer sjelens evne til å skille mellom guddommelig innflytelse og sine egne egoistiske begjær. "Lyset" kalles "dag", som symboliserer åndelig opplysning, og "mørket" kalles "natt", som symboliserer egoisme. "Kveld og morgen" symboliserer overgangen fra egoisme til åndelig opplysning, som er den første fasen i sjelens åndelige gjenfødselsprosess.

6. Og Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vannet fra vannet.»
7. Og Gud skapte hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
8. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dag.

Vers: Det dannes en grense i sjelen mellom den indre og ydre verden.

Begrunnelse: "Gud skapte en hvelving midt i vannet" symboliserer dannelsen av en grense mellom sjelens indre og ytre verden. "Vannet over hvelvingen" symboliserer åndelige sannheter som kommer inn i sjelen, og "vannet under hvelvingen" symboliserer sjelens tidligere oppfatninger. "Hvelvingen" kalte Gud "himmelen", som symboliserer den indre åndelige verden. "Kveld og morgen" symboliserer overgangen til den andre fasen av sjelens åndelige gjenfødelse.

9. Og Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre kan bli synlig.» Og det ble slik.
10. Og Gud kalte det tørre jord, og de samlede vannene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

Vers: Sjælens ytre verden renses og forberedes til å motta åndelig innflytelse.

Begrunnelse: "Gud sa: 'La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre land komme til syne!'" symboliserer rensningen av sjelens ytre verden og forberedelsen til å motta åndelig innflytelse. "Det tørre land" symboliserer den rensede ytre verden, og "havene" symboliserer sjelens tidligere oppfatninger.

11. Og Gud sa: «La jorden spire med grønt, med planter som bærer frø, og med frukttrær som bærer frukt etter sin art, og som har sine frø i seg selv på jorden.» Og det ble slik.
12. Og jorden spired grønt, planter som bærer frø, etter sin art, og frukttrær som bærer frukt, og som har sine frø i seg selv på jorden, etter sin art. Og Gud så at det var godt.
13. Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dag.

Vers: Åndelige manifestasjoner begynner å trenge inn i sjelen, men de er ennå ikke virkelig levende.

Begrunnelse: "Gud sa: 'La jorden frembringe planter...'" symboliserer inntrengningen av åndelige manifestasjoner i sjelen, som dog ennå ikke er virkelig levende. "Gress", "urter som setter frø", og "trær som bærer frukt" symboliserer disse åndelige manifestasjonene i forskjellige utviklingsfaser. "Kveld og morgen" symboliserer overgangen til den tredje fasen av sjelens åndelige gjenfødelse.

14. Og Gud sa: «La det bli lys i himmelen til å skille dag fra natt, og la dem være tegn for tider, for dager og for år.
15. Og la dem være lys i himmelen til å lyse over jorden.» Og det ble slik.
16. Og Gud laget to store lys: Det større lys til å herske over dagen, og det mindre lys til å herske over natten. Han laget også stjernene.
17. Gud satte dem i himmelen til å lyse over jorden
18. og herske over dagen og natten, og skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19. Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dag.

Vers: Kjærlighet og tro tennes i sjelen og gir den ny opplysning.

Begrunnelse: "Gud skapte to store lys..." symboliserer tenningen av kjærlighet og tro i sjelen. "Det store lyset" symboliserer kjærlighet, og "det mindre lyset" symboliserer tro. "Kveld og morgen" symboliserer overgangen til den fjerde fasen av sjelens åndelige gjenfødelse.

20. Og Gud sa: «La vannet myldre med levende vesener, og la fugler fly over jorden under himmelen.»
21. Og Gud skapte store havdyr og alle slags levende vesener som vannet myldret med, etter sin art, og alle slags vingede fugler, etter sin art. Og Gud så at det var godt.
22. Og Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og talrige, og fyll havene, og la fuglene formere seg på jorden.»
23. Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dag.

Vers: Sjælens åndelige manifestasjoner blir mer og mer levende og dynamiske.

Begrunnelse: "Gud sa: 'La vannet vrimle med levende vesener, og la fuglene fly...'" symboliserer at sjelens åndelige manifestasjoner blir mer og mer levende og dynamiske. "Vannlevende dyr" og "fugler" symboliserer disse manifestasjonene i forskjellige utviklingsfaser. "Kveld og morgen" symboliserer overgangen til den femte fasen av sjelens åndelige gjenfødelse.

24. Og Gud sa: «La jorden frembringe levende vesener etter sin art: kveg, krybdyr og dyr på jorden etter sin art.» Og det ble slik.
25. Og Gud laget dyr på jorden etter sin art, og kveg etter sin art, og alle slags krybdyr på jorden etter sin art. Og Gud så at det var godt.

Vers: Det oppstår en dypere forståelse i sjelen for åndelig godhet og sannhet.

Begrunnelse: "Gud sa: 'La jorden frembringe levende vesener...'" symboliserer oppståelsen av en dypere forståelse for åndelig godhet og sannhet i sjelen. "Levende vesener" symboliserer de forskjellige formene for denne forståelsen.

26. Og Gud sa: «La oss skape mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og la dem herske over fiskene i havet, over fuglene i luften, over kvæget, over hele jorden og over alle krybdyr som kryper på jorden.»
27. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han ham; mann og kvinne skapte han dem.
28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fru ktbare og talrige, og fyll jorden og underlæg jer den, og hersk over fiskene i havet, over fuglene i luften og over alle levende vesener som beveger seg på jorden.»

Vers: Mennesket blir skapt i Guds bilde, i stand til å herske over sin indre og ytre verden.

Begrunnelse: "Gud skapte mennesket i sitt bilde..." symboliserer menneskets åndelige gjenfødelse, hvor det blir "Guds bilde". Å "herske over" skapninger symboliserer sjelens evne til å kontrollere sine tanker, følelser og handlinger.

29. Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i seg - de skal være deres føde.»
30. Og til alle dyr på jorden, til alle fugler i luften og til alt som kravler på jorden, alt hva som har liv, gir jeg alle grønne planter som føde. Og det ble slik.
31. Og Gud så på alt, hva han hadde skapt, og se, det var meget godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dag.

Vers: Sjælen mottar alt som er nødvendig for sin åndelige vekst.

Begrunnelse: "Gud sa: 'Se, jeg gir dere alle planter...'" symboliserer sjelen som mottar alt som er nødvendig for sin åndelige vekst. "Plantene" symboliserer åndelig mat. "Kveld og morgen" symboliserer overgangen til den sjette fasen av sjelens åndelige gjenfødelse.