1. Da kom Gud i hu Noah og alle dyrene og alt feet som var med ham i arken, og Gud lot en vind fare over jorden, så vannet sank.

Vers: Gud husket på Noa og fornyet sin nærvær i hans liv.

Begrunnelse: "Gud husket på Noa" betyr at Gud gjenopprettet sitt nærvær og sin nåde i Noas liv etter vanskelige prøvelser. "Og alle de ville dyrene og alt buskapen som var med ham i arken" symboliserer alle menneskets tilbøyeligheter og ønsker, som ble beskyttet i den nye åndelige tilstanden.

2. Dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen stanset.

Vers: Under Guds innflytelse begynte den onde "flommen" å trekke seg tilbake.

Begrunnelse: "Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke" symboliserer effekten av Guds nåde, som reduserte det onde i den ytre verden.

3. Vannet trakk seg etter hvert tilbake fra jorden. Etter hundre og femti dager var vannet sunket.

Vers: Kildene til det onde ble stengt.

Begrunnelse: "Kildene i dypet og himmelens sluser ble lukket" symboliserer at kildene til det onde ble stengt, og at dets videre spredning ble stoppet.

4. På den syttende dagen i den syvende måneden ble arken stående på Ararats fjell.

Vers: Regnet stoppet, noe som markerte slutten på ondskapens periode.

Begrunnelse: "Og regnet fra himmelen opphørte" symboliserer at under Guds innflytelse minket det ondes innflytelse, og prøvelsene roet seg.

5. Vannet fortsatte å synke inntil den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne.

Vers: Vannet fra den onde "flommen" trakk seg tilbake, noe som symboliserte en reduksjon av det ondes innflytelse.

Begrunnelse: "Vannene trakk seg jevnt og trutt tilbake fra jorden, de trakk seg tilbake og trakk seg tilbake, og etter hundre og femti dager var vannet sunket" symboliserer den gradvise reduksjonen av det ondes innflytelse.

6. Etter førti dager åpnet Noah vinduet på arken, som han hadde laget,

Vers: Det tok litt tid for det onde å trekke seg tilbake.

Begrunnelse: "Og etter hundre og femti dager var vannet sunket" indikerer perioden der det onde gradvis mistet sin makt.

7. og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake til vannet tørket bort fra jorden.

Vers: Arken stoppet, noe som symboliserte at en ny åndelig tilstand var nådd.

Begrunnelse: "I den sjuende måneden, på den syttende dag i måneden, gikk arken på grunn på Araratfjellene" symboliserer at åndelig fred og stabilitet ble nådd etter den onde "flommen".

8. Så slapp han ut en due for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

Vers: Noah ønsket å sjekke om det onde hadde trukket seg tilbake, og om det var trygt å vende tilbake til sitt tidligere liv.

Begrunnelse: "Etter førti dager åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget" symboliserer menneskets ønske om å vende tilbake til sitt tidligere liv og sjekke om det onde hadde trukket seg tilbake.

9. Men duen fant ikke noe sted å sette foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var fremdeles vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep den og tok den inn til seg i arken.

Vers: Noa sendte ut en ravn for å vurdere situasjonen i omverdenen.

Begrunnelse: "Og han slapp ut en ravn, som fløy ut, og den fløy frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden" symboliserer menneskets første forsøk på å returnere til omverdenen, hvor det onde fortsatt var til stede ("ravnen").

10. Han ventet enda sju dager, og slapp duen ut igjen fra arken.
11. Da duen kom tilbake til ham mot kveld, hadde den et friskt olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket bort fra jorden.

Vers: Noa sendte ut en due for å forsikre seg om at omverdenen var trygg.

Begrunnelse: "Så sendte han ut en due fra seg for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra jordens overflate. Men duen fant ikke noe sted å sette føttene sine, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Og han rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken. Og han ventet enda sju dager og sendte duen ut igjen fra arken." symboliserer menneskets bestrebelser på å finne fred og harmoni i den ytre verden. "Duen" symboliserer fred og renhet.

12. Han ventet enda sju dager og slapp så duen ut igjen; men den kom ikke tilbake til ham mer.

Vers: Duen kom tilbake med en olivengren, som symboliserer håp og fornyelse.

Begrunnelse: "Og duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et friskt olivenblad i nebbet; da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden" symboliserer at den ytre verden begynner å leges, og at de første tegnene på håp dukker opp.

13. I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah bort dekket på arken og så ut, og se, jorden var tørr.

Vers: Det ondes innflytelse var redusert, og landet begynte å tørke.

Begrunnelse: "I det seks hundre og første år, i den første måneden, på den første dag i måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden" symboliserer reduksjonen av det ondes innflytelse.

14. På den tjuesjuende dagen i den andre måneden var jorden helt tørr.

Vers: Noa åpnet taket på arken for å se den fornyede verden.

Begrunnelse: "Og Noah tok av taket på arken og så, og se, jordoverflaten var tørr" symboliserer menneskets evne til å se nye muligheter etter at det onde har trukket seg tilbake.

15. Da talte Gud til Noah og sa:
16. Gå ut av arken, du og din kone, dine sønner og dine svigerdøtre!

Vers: Gud oppfordret Noa og hans familie til å forlate arken og gjenopprette livet på jorden.

Begrunnelse: "Og Gud talte til Noa og sa: "Gå ut av arken, du og din kone, dine sønner og dine sønners koner sammen med deg. Ta med deg alle dyrene som er med deg, av alt kjød, både fugler, buskap og alle krypdyr som kryper på jorden, for at de kan formere seg på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden!"" symboliserer en retur til en fornyet verden og starten på en ny fase i livet.

17. Alle dyrene som er med deg, alle slags levende skapninger – fugler, fe og alle slags krypdyr som rører seg på jorden – skal du føre ut med deg, så de kan myldre på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

Vers: Alle dyrene forlot arken, noe som symboliserte begynnelsen på et nytt liv.

Begrunnelse: "Så gikk Noa ut, sammen med sine sønner, sin kone og sine sønners koner" symboliserer menneskets frigjøring fra det ondes innflytelse og en tilbakevending til den naturlige orden.

18. Så gikk Noah ut med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre.
19. Alle dyrene, alle krypdyrene og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken, art etter art.

Vers: Alle dyrene spredte seg utover jorden, noe som symboliserte starten på fornyelse og vekst.

Begrunnelse: "Alle de ville dyrene, alle krypdyrene, alle fuglene, alt som rørte seg på jorden, gikk ut av arken, art for art" symboliserer verdens fornyelse og blomstring av nytt liv etter at ondskapens periode er over.

20. Noah bygde et alter for Herren og tok noen av alle de rene dyrene og alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.

Vers: Noa uttrykte sin takknemlighet til Gud for frelsen og den nye starten.

Begrunnelse: "Og Noah bygde et alter for Herren" symboliserer takknemlighet og tilbedelse til Gud for befrielsen fra det onde og begynnelsen på en ny fase i livet.

21. Herren kjente den behagelige duften, og Herren sa til sitt hjerte: «Aldri mer vil jeg forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskets hjerte er ondt helt fra ungdommen av. Og aldri mer vil jeg ødelegge alt som lever, slik jeg nå har gjort.

Vers: Gud aksepterte Noas takkoffer.

Begrunnelse: "Og han tok av alt rent fe og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret" symboliserer et offer av renhet og fornyelse, brakt til Gud.

22. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

Vers: Gud lovet at det onde ikke lenger skulle herske over verden.

Begrunnelse: "Og Herren kjente den behagelige lukten og sa i sitt hjerte: "Jeg skal aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra barndommen av. Jeg skal heller aldri mer utslette alt levende, slik som jeg har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt, aldri opphøre!"" symboliserer håp om en bedre fremtid og Guds løfte om å beskytte og lede menneskeheten.