6-1

Den Høyeste Herren sa: Den som ikke er knyttet til fruktene av sitt arbeid og som arbeider slik det sømmer seg, er den uavhengige som leder livet, og han er den sanne mystikeren, men ikke den som ikke tenner ild og ikke utfører plikter.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna hva den sanne uavhengige og utøveren av åndelig disiplin er. Det er ikke bare en person som avstår fra handlinger eller ikke opprettholder ild (som symboliserer at han ikke lenger utfører ritualer eller plikter). Snarere er den sanne forsakeren og åndelig disiplinerte personen den som utfører sine plikter, men ikke er knyttet til resultatene av handlingen.

6-2

Forstå, å sønn av Pāṇḍu, at forsakelse er det samme som veien til guddommelig bevissthet eller å forene seg med det guddommelige, for ingen blir en utøver av åndelig disiplin før han har forsaket ønsket om sansetilfredsstillelse.

Forklaring: Dette verset lærer at for å oppnå forening med det guddommelige og åndelig enhet, må et menneske gi slipp på sine personlige ønsker og konsentrere seg om uselvisk handling. Veien til åndelig disiplin er ikke bare kroppsøvelser eller kontemplasjon, men også å gi slipp på indre ønsker og tilknytninger for å oppnå åndelig frihet og fred. Denne veien er å forene seg med det guddommelige gjennom å forsake verdslige ønsker.

6-3

For den som er nybegynner på veien til guddommelig bevissthet, anses handling som et middel, men for den som allerede har hevet seg på veien til guddommelig bevissthet, sies det at opphør av alle handlinger er middelet.

Forklaring: Dette verset forklarer hvordan utviklingen til en tilhenger av åndelig disiplin endres i henhold til hans grad av åndelig modenhet. Krishna indikerer at for de som er nybegynnere på veien til åndelig disiplin, er aktive handlinger og plikter et viktig middel for å forberede sinnet og kroppen for den åndelige veien. Slike handlinger, utført bevisst og uselvisk, hjelper til med å dyrke selvdisiplin, konsentrasjonsevne og moralsk renhet. På den annen side, for de som allerede har nådd et høyere nivå av åndelig disiplin, er ikke ytre handling lenger like viktig. På dette nivået konsentrerer den åndelige utøveren (utøveren av indre fred) seg om indre fred og sinnstabilitet, noe som hjelper ham med å opprettholde balanse og være fullstendig behersket uavhengig av ytre omstendigheter. Å opprettholde fred og sinnskontroll blir hovedmiddelet for å opprettholde tilstanden av åndelig disiplin.

6-4

Et menneske som virkelig har forsaket alle materielle ønsker, handler ikke for sansetilfredsstillelse, men for å nå det høyeste nivået av guddommelig bevissthet.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna tilstanden der et menneske har nådd det høyeste nivået av åndelig disiplin. For å nå denne tilstanden må et menneske frigjøre seg fra tilknytning til sanseobjekter og ønsker og slutte å engasjere seg i materielle aktiviteter. Dette verset lærer at sann åndelig vekst skjer når et menneske er i stand til å kontrollere sine sanser og handle uselvisk, uten tilknytning til det materielle, og en slik person har nådd det høyeste nivået av åndelig disiplin.

6-5

Et menneske må heve seg ved hjelp av sitt eget sinn, og ikke la seg fornedre. Sinnet er den betingede sjelens venn, og det er også dens fiende.

Forklaring: Sinnet kan være både en venn og en fiende, avhengig av hvordan et menneske styrer sin indre verden. • Må heve seg selv – et menneske må selv jobbe med sitt sinn og sin indre utvikling. Sinnet er det som kan heve et menneske til høye åndelige nivåer. • Bør ikke forakte seg selv – et menneske bør ikke forakte eller la sinnet skape negative tanker og selvfornedrelse, som kan hindre hans åndelige utvikling. • Sinnet er en venn – hvis et menneske klarer å styre sitt sinn, blir det hans venn, som hjelper i åndelig utvikling og gir indre fred. • Sinnet er en fiende – hvis sinnet ikke kontrolleres, blir det menneskets største fiende, som skaper indre lidelse og fører til negativ handling. Dermed understreker dette verset selvbeherskelse og sinnets rolle i menneskets liv. Et kontrollert sinn er veien til åndelig vekst og indre fred, mens et ukontrollert sinn skaper lidelse og fører til indre motsetninger.

6-6

For den som har overvunnet sitt sinn, er sinnet hans venn. Men for den som ikke har klart å kontrollere sinnet, blir sinnet hans fiende og oppfører seg som en motstander.

Forklaring: I dette verset peker Krishna på sinnskontroll som en avgjørende faktor på den åndelige veien. Den som klarer å styre sitt sinn, får stor støtte og hjelp fra sinnet. På den annen side møter den som ikke styrer sinnet, sinnets destruktive kraft. • Sinnet er en venn for den som styrer det – et menneske som er i stand til å kontrollere sinnet, gjør det om til en venn. Sinnet blir i dette tilfellet en sterk alliert som hjelper til med å utvikle indre fred, disiplin og åndelig vekst. • Sinnet blir en fiende – et menneske som ikke klarer å kontrollere sitt sinn, møter indre vanskeligheter. Sinnet kan fungere som en fiende, skape uro, tvil og negative følelser som hindrer åndelig fremgang.

6-7

For den som har overvunnet sinnet, er den Høyeste Sjel allerede oppnådd, for han har fått fred. For et slikt menneske er lykke og sorg, varme og kulde, ære og vanære det samme.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna egenskapene til en åndelig stabil person. Den som har kontrollert sitt sinn og oppnådd indre fred, er i stand til å opprettholde balansen uavhengig av ytre omstendigheter. Dette er en høy tilstand av åndelig enhet med det Høyeste Selv. Et menneske som er forent med det Høyeste, opprettholder balansen uavhengig av ytre omstendigheter, som kulde og varme, glede og lidelse, ære og fornærmelser. Hans åndelige stabilitet er ikke avhengig av fysiske eller emosjonelle situasjoner.

6-8

Den som er tilfreds med den kunnskapen som er oppnådd og anvendelsen av den, kalles selvrealisert. Han er på veien til åndelig disiplin og ser likt på småstein, steiner og gull.

Forklaring: Dette verset beskriver egenskapene til en ekte utøver av åndelig disiplin (tilhenger av åndelig disiplin). Et menneske som er fornøyd og fylt med åndelig kunnskap (teoretisk kunnskap) og forståelse (anvendt kunnskap). Han finner fred og tilfredsstillelse i sin indre kunnskap om livets sanne natur. Denne utøveren av åndelig disiplin er uforanderlig og stabil som et fjell, fordi han har klart å kontrollere sine sanser og ikke lar dem styre sine handlinger. Han er konstant i balanse. En slik person er likegyldig til materiell verdi – han ser ingen forskjell mellom leire, stein og gull, fordi hans lykke ikke er avhengig av materielle objekter. Han forstår at disse tingene ikke har noen sann verdi i sammenheng med åndelig forståelse.

6-9

En person er enda mer åndelig utviklet når han betrakter velgjørere, venner og fiender med samme sinn, når han er likegyldig til de likegyldige, meglere, misunnelige og slektninger, de rettferdige og de syndige.

Forklaring: Dette verset lærer om likevekt og et balansert sinn. En person som er lik for alle, uavhengig av forhold eller omstendigheter, har nådd et høyt nivå av åndelig utvikling. Det indikerer et ubesmittet sinn, fritt for fordommer, sinne eller tilknytning, og som er i stand til å se den guddommelige enhet i alle levende vesener.

6-10

Den som praktiserer åndelig disiplin, bør alltid forsøke å fokusere sitt sinn på det transcendentale Selvet; han bør leve i ensomhet, på et avsidesliggende sted, og alltid være nøye med å kontrollere seg selv. Han bør være fri for ønsker og følelser av eiendomsrett.

Forklaring: Dette verset lærer at for å oppnå åndelig vekst og indre fred, må den som praktiserer åndelig disiplin være fri fra verdslige ønsker og leve i et konsentrert og avsondret miljø hvor han kan praktisere åndelig disiplin og kontrollere sitt sinn. Dette hjelper den som praktiserer åndelig disiplin med å ikke bli knyttet til materielle verdier og oppnå indre frihet. Et slikt miljø hjelper til med å konsentrere seg om det transcendentale Selvet.

6-11

For å praktisere åndelig disiplin må man finne et rent sted, legge gress på bakken, spre et hjorteskinn over det og deretter et stykke tøy. Setet bør ikke være for høyt eller for lavt, og det bør være på et hellig sted.

Forklaring: I dette verset gir Krishna instruksjoner om hvordan man korrekt forbereder et sted for åndelig disiplinpraksis. Setet skal være rent, dekket med gress, et hjorteskinn og et stykke tøy, som gir komfort og isolasjon fra jordens energier. Setets høyde skal være moderat, og det skal være på et hellig, rolig sted som fremmer konsentrasjon og fred.

6-12

Den som praktiserer åndelig disiplin, må sitte fast på det og praktisere veien til åndelig disiplin for å rense hjertet, kontrollere sitt sinn, sine følelser og handlinger, og rette sinnet mot ett punkt.

Forklaring: I dette verset fortsetter Krishna å forklare praksisen med åndelig disiplin. Den som praktiserer åndelig disiplin, må sitte fast, rett i ryggen, for å fremme energiflyt og konsentrasjon. Målet med praksisen er å rense hjertet for negative følelser og ønsker, kontrollere sinnet, følelser og handlinger, samt rette sinnet mot ett punkt – den guddommelige bevissthet.

6-13

Hold kroppen, nakken og hodet rett i en linje, med et rolig sinn, uten frykt, fullstendig fri for seksuelle ønsker.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna den riktige kroppsstillingen og indre tilstanden under åndelig disiplinpraksis. Kroppen, nakken og hodet skal holdes rett i en linje for å fremme riktig energiflyt. Sinnet må være rolig og fritt for frykt og seksuelle ønsker, som kan distrahere fra det åndelige målet.

6-14

Den som praktiserer åndelig disiplin, må rette sitt sinn mot Meg og gjøre Meg til det høyeste målet i sitt liv.

Forklaring: I dette verset understreker Krishna at under åndelig disiplinpraksis må sinnet være rettet mot Gud, mot Krishna som den Høyeste Personlighet. Gud må bli menneskets høyeste mål i livet, og all handling må utføres med tanke på Ham. En slik konsentrasjon hjelper til med å oppnå åndelig enhet og befri seg fra den materielle verdens begrensninger. Disse versene lærer om riktig holdning og indre konsentrasjon under åndelig disiplinpraksis, som hjelper til med å roe sinnet, frigjøre seg fra frykt og kjødelige lyster, og rette all oppmerksomhet mot Gud, og gjøre Ham til det høyeste målet i livet.

6-15

På denne måten, ved alltid å kontrollere kropp, sinn og handling, oppnår den som praktiserer åndelig disiplin, hvis materielle kropp har sluttet å eksistere, det Guddommelige hjem.

Forklaring: Dette verset forklarer essensen og det endelige målet med åndelig disiplinpraksis. Krishna indikerer at ved regelmessig å praktisere åndelig disiplin, kontrollere sinnet og opprettholde balanse, oppnår den som praktiserer åndelig disiplin den høyeste fred eller nirvana, som er Guddommelig bevissthet. • Konstant fokus på seg selv – veien til åndelig disiplin krever kontinuerlig indre konsentrasjon og oppmerksomhet. Utøveren retter sin oppmerksomhet mot sitt sanne vesen, som ligger utenfor den fysiske og materielle verden. • Sinnskontroll og disiplin – å kontrollere sinnet er en viktig forutsetning for å oppnå fred. Først når sinnet er kontrollert og disiplinert, er et menneske i stand til å leve i harmoni og balanse, uforstyrret av ytre omstendigheter og indre ønsker. • Høyeste fred og frigjøring (nirvana) – denne freden er ikke bare en fysisk eller emosjonell følelse av ro, men en dyp og fullstendig frigjøring fra ego, tilknytning og rastløshet i sinnet. Denne tilstanden kalles også nirvana – fullstendig frihet fra materielle bånd og forpliktelser skapt av handlinger. • Enhet med Gud – i dette verset forklarer Krishna at den høyeste fred og frigjøring oppstår når den som praktiserer åndelig disiplin oppnår enhet med Gud. Dette betyr at hans bevissthet er fullstendig renset, og han er i stand til å leve i enhet med det Guddommelige, og finne sann harmoni og tilfredsstillelse. Denne åndelige praksisen hjelper til med å roe sinnet og oppnå åndelig fred, som er frihet fra begrensningene i materiell eksistens, og fører til å nå det Guddommelige hjem.

6-16

Å, Arjuna, det er ikke mulig å bli en utøver av åndelig disiplin hvis man spiser for mye eller for lite, sover for mye eller for lite.

Forklaring: Dette verset lærer om måtehold og balanse i livet, som er avgjørende for å praktisere åndelig disiplin med suksess. Krishna indikerer at å spise for mye eller for lite, sove eller være våken for mye, kan hindre praksisen med åndelig disiplin. Et balansert liv er en forutsetning for å oppnå åndelig fremgang. Å spise for mye eller for lite, sove eller være våken for mye, kan hindre praksisen med åndelig disiplin. Måtehold i spising er viktig. Å spise for mye kan skape hindringer for sinnets klarhet, mens å spise for lite kan svekke kroppen og skape fysiske hindringer for kontemplasjon. Å sove for mye kan føre til latskap og åndelig sløvhet, mens å sove for lite kan føre til fysisk og psykisk utmattelse. En balansert søvnrytme sikrer balanse mellom kropp og sinn, noe som er avgjørende for å praktisere åndelig disiplin.

6-17

Den som er måteholden i sine spise-, sove-, arbeids- og hvilevaner, kan redusere all materiell lidelse ved å praktisere systemet med åndelig disiplin.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at måtehold og balanse i alle livets områder er avgjørende for at åndelig disiplin skal bli et middel som utsletter lidelse. Balanse mellom spising, hvile, aktiviteter og søvn er viktig for å opprettholde både fysisk og psykisk balanse, noe som hjelper til med å oppnå indre fred. • Måtehold i spising og hvile – den som praktiserer åndelig disiplin, følger måtehold i mat og daglige aktiviteter. Overspising eller utilstrekkelig spising, samt overdreven aktivitet, kan forstyrre en persons åndelige fremgang og forårsake fysisk og psykisk lidelse. • Måtehold i handlinger og anstrengelser – den som praktiserer åndelig disiplin, viser også måtehold i handlinger og anstrengelser. For mye anstrengelse eller arbeid uten hvile kan føre til utmattelse, men for få anstrengelser kan føre til latskap og manglende fremgang. • Måtehold i søvn og våkenhet – den som praktiserer åndelig disiplin, balanserer søvn og våkenhet. For mye søvn fører til latskap og mangel på energi, mens for lite søvn fører til fysisk og psykisk utmattelse. Balanse i søvnrytmen bidrar til å opprettholde åndelig klarhet. Dette verset understreker at bare når et menneske opprettholder måtehold og balanse i hverdagen, blir åndelig disiplin et middel som fører til frigjøring fra lidelse og åndelig fred. Denne lykken er flyktig og illusorisk, og den fører til lidelse og tilknytning til den materielle verden.

6-18

Når den som praktiserer åndelig disiplin, ved å kontrollere sitt sinns aktiviteter gjennom åndelig disiplinpraksis, når den transcendentale tilstanden, fri fra alle materielle ønsker, sies det at han er fast etablert i åndelig disiplin.

Forklaring: Dette verset lærer at åndelig disiplinpraksis når sin fullkommenhet når et menneske har kontrollert sitt sinn, konsentrert det om det indre selvet og frigjort seg fra verdslige ønsker. Først da blir åndelig disiplin et effektivt middel som hjelper til med å oppnå åndelig vekst og indre fred. En slik person er fast etablert i åndelig disiplin.

6-19

Som en lampe som ikke beveger seg på et lunt sted, slik er den transcendente hengivne, hvis sinn er kontrollert, alltid stødig i sin meditasjon på det transcendentale Selv.

Forklaring: Dette verset lærer at for å oppnå åndelig stabilitet må man praktisere sinnskontroll og vie seg til kontinuerlig åndelig disiplin. Når sinnet er kontrollert, kan man leve fredelig og opprettholde indre balanse, uavhengig av ytre forstyrrelser eller utfordringer.

6-20

I den tilstanden som kalles transe, eller samadhi, når ens sinn, gjennom utøvelse av åndelig disiplin, er fullstendig holdt tilbake fra materiell mental aktivitet, er man i stand til å se Selvet ved hjelp av et renset sinn og nyte i Selvet.

Forklaring: Dette verset beskriver tilstanden som oppnås gjennom åndelig praksis, kalt transe eller samadhi. I denne tilstanden er sinnet fullstendig frigjort fra materiell påvirkning og aktivitet. Man kan se sitt sanne selv med et rent, uforstyrret sinn og finne dyp indre glede i seg selv.

6-21

I den gledelige tilstanden ligger man i transcendent lykksalighet, realisert gjennom transcendente sanser. Etablert slik viker man aldri fra sannheten,

Forklaring: Dette verset fortsetter å beskrive den tidligere nevnte tilstanden, og understreker at den gir umåtelig transcendental lykke som oppnås gjennom åndelige, ikke materielle, sanser. Den som er etablert i denne tilstanden viker aldri fra sannheten, fordi han har opplevd den direkte.

6-22

og etter å ha oppnådd dette tenker han at det ikke finnes noen større gevinst. Når man er etablert i en slik posisjon blir man aldri rystet, selv i den største vanskelighet.

Forklaring: Dette verset sier at ved å oppnå denne tilstanden av åndelig enhet, innser man at ingenting er bedre enn det. Denne erkjennelsen gir en indre styrke og stabilitet som gjør det mulig å forbli urørt selv i møte med de største vanskeligheter.

6-23

Dette er virkelig frigjøring fra all elendighet som oppstår fra kontakt med materie.

Forklaring: Dette verset avslutter tanken i de foregående versene, og bekrefter at den beskrevne tilstanden er sann frigjøring fra all lidelse som oppstår fra kontakt med den materielle verden. Det er en tilstand av åndelig frigjøring.

6-24

Denne yogaen må praktiseres med besluttsomhet og tro, og ikke vike fra veien. Etter å ha gitt avkall uten unntak på alle materielle ønsker født av mental spekulasjon, og dermed kontrollere alle sansene fra alle kanter med sinnet.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna hvordan man praktiserer åndelig disiplin ved å gi avkall på ønsker som oppstår fra sinnets spekulasjoner og tilknytninger. For å oppnå åndelig perfeksjon må man kontrollere sine sanser og ønsker som forstyrrer den åndelige veien. • Avkall på ønsker – den som praktiserer åndelig disiplin må gi avkall på alle ønsker som har oppstått i sinnet. Disse ønskene er ofte overfladiske og knyttet til verdslige gleder eller tilknytninger, som kan avlede fra den åndelige disiplinens vei. Ønsker må gis avkall på fullstendig, uten rester, slik at man kan opprettholde sinnsro. • Sinnets kraft – man må bruke sinnets kraft til å kontrollere sansene fullstendig og hindre dem i å avlede ham fra det åndelige målet. Sinnets kraft må brukes til å kontrollere sansene og hindre dem i å avvike fra det åndelige målet. • Fullstendig kontroll over sansene – her påpekes det at sansene må kontrolleres fullstendig, ikke bare delvis. Dette understreker fullstendig kontroll og selvbeherskelse i alle aspekter. Det betyr at utøveren er i stand til å opprettholde konsentrasjon og balanse, selv om han påvirkes av ulike sanseobjekter fra utsiden.

6-25

Gradvis, trinn for trinn, ved hjelp av intelligens styrt av overbevisning, bør man bli rolig i samadhi, og feste sinnet til Selvet alene og ikke tenke på noe annet.

Forklaring: I dette verset gir Krishna instruksjoner om hvordan man gradvis oppnår dybden av meditasjon og sinnskontroll som er nødvendig for å forstå ens sanne natur. Han understreker at åndelig disiplin er en lang og tålmodig prosess som krever utholdenhet og visdom. • Gradvis sinnskontroll – det er ikke mulig å kontrollere sinnet umiddelbart, så det er viktig å nærme seg det gradvis. Med tålmodighet og utholdenhet må man lære å gradvis styre sinnet for å oppnå fred og stillhet. • Forståelse og besluttsomhet – Krishna indikerer at sinnskontroll krever både visdom og besluttsomhet. Visdom hjelper til med å forstå sinnets natur og skille de flyktige tankene fra sjelens uforanderlige natur, mens besluttsomhet hjelper til med å overvinne sinnets motstand og forstyrrelser som kan oppstå på veien. • Feste sinnet til Selvet – utøveren må rette sinnet mot sin sanne natur – sjelen. Denne vendingen mot det indre vesenet hjelper til med å frigjøre seg fra tilknytning til ytre objekter og mentale opplevelser, slik at man kan konsentrere seg fullt ut om sin sjel. Under meditasjon må sinnet avstå fra alle verdslige tanker eller bekymringer. • Ikke tenke på noe annet – under meditasjon må sinnet avstå fra alle verdslige tanker eller bekymringer. Stillhet i sinnet tillater bevissthet om indre fred og bringer utøveren nærmere sin sanne natur.

6-26

Fra hvor enn sinnet vandrer på grunn av sin ustabilitet og uberegnelighet, må man helt sikkert trekke det tilbake og bringe det under Selvet alene.

Forklaring: I dette verset peker Krishna på sinnskontroll som en viktig del av åndelig disiplinpraksis. Sinnet er urolig og ustabilt, vandrer ofte til ytre objekter eller tanker, men man må være bestemt på å returnere sinnet til det indre vesenet og kontrollere det. • Det urolige sinnet vandrer – sinnet er av natur urolig og ustabilt, det vandrer ofte fra ett objekt til et annet, fra en tanke til den neste. Denne uroen skaper vanskeligheter med konsentrasjon og åndelig praksis. • Trekk det tilbake derfra – den som praktiserer åndelig disiplin er ansvarlig for å bringe sinnet tilbake igjen og igjen fra stedene det vandrer. Det er en kontinuerlig praksis – hver gang sinnet avviker, må det trekkes tilbake. • Rett sinnet mot sjelen – Sinnet må rettes mot sjelen, mot det indre vesenet, for det er veien til åndelig fred og selvinnsikt. Sinnskontroll er avgjørende for å opprettholde fokus på den åndelige veien og bli bevisst sitt sanne selv.

6-27

Yogien hvis sinn er festet på Meg oppnår sannelig den høyeste lykksalighet. Han er hinsides lidenskapens modus, han er bevisst sin kvalitative enhet med Den Høyeste, og dermed er han fri fra all reaksjon på tidligere synder.

Forklaring: I dette verset beskriver Krishna tilstanden som oppnås av den som praktiserer åndelig disiplin når sinnet hans er roet og han er fri for lidenskaper. I denne tilstanden oppnår han den høyeste lykke og blir ett med den guddommelige virkeligheten. • Roet sinn – når den som praktiserer åndelig disiplin fullstendig har roet sinnet og har frigjort seg fra sinnets uro og verdslige forstyrrelser, oppnår han dyp indre fred. Et rolig sinn er en forutsetning for å kunne oppleve den høyeste åndelige lykke. • Oppnå den høyeste lykke – den høyeste lykke betyr her den åndelige lykken som oppstår fra indre fred og sinnets balanse. Den som praktiserer åndelig disiplin og er fri for lidenskaper, føler denne høyeste åndelige lykke, som ikke er knyttet til verdslige gleder eller materielle ønsker. • Fri for lidenskaper – lidenskapene er det som forårsaker uro, ønsker og disharmoni. Den som praktiserer åndelig disiplin og er fri for lidenskaper, er i stand til å opprettholde åndelig fred og bli stabil i sin bevissthet. Han har frigjort seg fra lidenskapenes materielle egenskaper som får en person til kontinuerlig å søke eksterne stimuli. • Forent med Det Guddommelige – når den som praktiserer åndelig disiplin er ren og fri for synder, blir han forent med den guddommelige bevissthet. I denne tilstanden er den som praktiserer åndelig disiplin fri for lidelse og lever i enhet med den guddommelige virkeligheten. • Ren og ubesmittet – den som praktiserer åndelig disiplin er ren fordi han har frigjort seg fra synder og forurensning knyttet til verdslig liv. Denne renheten lar ham leve i åndelig fullkommenhet og harmoni med Det Guddommelige.

6-28

Slik setter den selvrealiserte yogi, som alltid engasjerer sinnet sitt i Selvet, seg fri fra all materiell besmittelse og oppnår den høyeste scenen av lykke i kjærlig transcendental tjeneste til den Høyeste.

Forklaring: Dette verset beskriver hvordan den som praktiserer åndelig disiplin, som kontinuerlig praktiserer åndelig disiplin og har renset seg fra alle synder, oppnår den høyeste åndelige lykke, fordi han er i kontakt med den guddommelige bevissthet. Denne åndelige enheten med Det Guddommelige gir dyp tilfredsstillelse og indre fred. I denne tilstanden oppnår man den høyeste lykke ved å være i kontakt med den guddommelige bevissthet. • Alltid engasjerer sinnet sitt i Selvet – den som praktiserer åndelig disiplin er alltid engasjert i sin sjel, noe som betyr at han kontinuerlig konsentrerer seg om den indre bevisstheten. Denne kontinuerlige praksisen sikrer åndelig balanse og indre fred. • Sett seg fri fra all materiell besmittelse – ved å praktisere åndelig disiplin blir han renset fra synder og verdslig forurensning. Hans sinn og sjel er fri for handlinger og negative konsekvenser som hindrer åndelig utvikling. • I kontakt med Det Guddommelige – denne kontakten betyr enhet med den guddommelige bevissthet, som fører til åndelig perfeksjon. • Opplever den høyeste lykke – Når den som praktiserer åndelig disiplin er i kontakt med den guddommelige bevissthet, opplever han den høyeste lykke, som er en tilstand av åndelig tilfredsstillelse og indre fred. Denne lykken er ikke avhengig av ytre omstendigheter, men er indre fred og åndelig oppfyllelse.

6-29

En ekte utøver av åndelig disiplin ser seg selv i alle vesener og alle vesener i seg selv. Sannelig, en selvinnsiktsfull person ser Meg, den samme Høyeste Herre over alt, overalt.

Forklaring: Dette verset lærer at når man når det høyeste stadiet av åndelig disiplin, ser man enhet mellom alle levende organismer og diskriminerer ingen basert på verdslige kriterier. Åndelig disiplin fører til en dyp forståelse av at vi alle er knyttet sammen i en felles Guddommelig bevissthet, som fører til fred, likhet og harmoni mellom alle vesener.

6-30

Den som ser Meg overalt og ser alt i Meg, for ham forsvinner Jeg aldri, og han forsvinner aldri for Meg.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna det viktigste målet med åndelig disiplinpraksis – enhet med det Guddommelige. Den som er i stand til å se den Guddommelige Krishna overalt og forstår at alt eksisterer i Guddommelig bevissthet, oppnår fullstendig enhet med Gud. Denne enheten gjør personen uatskillelig fra Gud, og Gud forlater heller aldri ham. • Ser Meg overalt – den som har oppnådd åndelig bevissthet, ser Guddommelig nærvær overalt og i alle vesener. Han forstår at Gud er overalt, og ser Krishna i hvert levende vesen og hver livsbegivenhet er knyttet til det Guddommelige. • Og ser alt i Meg – den som forstår at alt som eksisterer er en del av den Guddommelige bevisstheten. Alt er skapt av Gud og finnes i Hans nærvær, og Guddommelig energi er grunnlaget for alt. Derfor ser han Gud i alt rundt seg. • Jeg forsvinner aldri for ham – Krishna sier at hvis en person ser det Guddommelige overalt, forsvinner Gud aldri for ham. Personen mister aldri sin forbindelse med det Guddommelige, fordi hans bevissthet er fullstendig forent med Gud. • Og han forsvinner aldri for Meg – På samme måte bekrefter Krishna at den som praktiserer åndelig disiplin heller aldri forsvinner for Gud. Når en person har oppnådd åndelig enhet med det Guddommelige, blir han en uatskillelig del av Gud og blir aldri forlatt eller glemt. Dette verset beskriver det høyeste stadiet av åndelig enhet, der en person ser det Guddommelige overalt og forstår at alt eksisterer i Guddommelig bevissthet. Utøveren av åndelig disiplin og Gud blir uatskillelige, og det hersker evig enhet mellom dem.

6-31

Utøveren av åndelig disiplin som ærer Meg som Den Høyeste Sjel som bor i alles hjerte, og innser at Jeg er ett med alle, forblir alltid i Meg, uansett hans ytre omstendigheter.

Forklaring: I dette verset lærer Krishna at en person som forstår det Guddommelige nærværet i alle vesener og praktiserer enhet med denne bevisstheten, alltid er forent med Gud. Denne enheten er ikke avhengig av ytre omstendigheter eller situasjoner, fordi det er en dyp indre forståelse av alle veseners enhet. • Guddommelig nærvær i alle vesener – utøveren av åndelig disiplin ser at det Guddommelige (Krishna, Guddommelig bevissthet) er til stede i alle vesener. Dette betyr å innse at det i hver levende skapning finnes en sjelens gnist som er en del av den Guddommelige bevisstheten. Dette synet utvikler respekt og medfølelse for alle vesener, fordi man innser at alle levende vesener er innbyrdes forbundet i Guddommelig enhet. • Praktisering av enhet med Gud – her innser ikke bare utøveren av åndelig disiplin det Guddommelige overalt, men praktiserer også enhet med denne bevisstheten, og søker enhet med Krishna. Dette betyr å leve i samsvar med Guddommelige prinsipper og ha fullstendig tillit til Gud. Denne enheten er indre og er ikke avhengig av ytre omstendigheter eller sted. • Uavhengighet av ytre omstendigheter – denne tilstanden av enhet påvirkes ikke av situasjoner i den ytre verden. Uansett hvilke omstendigheter eller vanskeligheter utøveren av åndelig disiplin har, forblir han forent med det Guddommelige, fordi denne enheten er indre og uforstyrrelig. • Tilstand av enhet med Meg – når en person opplever denne enheten med Gud, smelter han sammen med Guddommelig bevissthet og lever i harmoni med alle vesener, og opprettholder fred og balanse. Denne tilstanden er målet med åndelig disiplin, som lar en oppleve en permanent forbindelse med Gud og indre tilfredsstillelse.

6-32

Den som ser alle vesener likt, og oppfatter deres glede og lidelser på samme måte som sine egne, anses å være den høyeste utøveren av åndelig disiplin, å, Arjuna.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna den høyeste prestasjonen innen åndelig disiplin – et medfølende og likestilt syn på alle levende vesener. En slik holdning krever forståelse og empati, og oppfatter alle levende veseners lidelser og glede som sine egne. Det er en tilstand av medfølelse og likhet som fører til åndelig perfeksjon. Denne forståelsen hjelper Arjuna med å frigjøre seg fra egoisme og føle dyp enhet med alt som eksisterer, fordi han innser Krishnas nærvær i alt. • Medfølende og likestilt holdning – den høyeste utøveren av åndelig disiplin er i stand til å føle andre veseners lidelser og glede som sine egne. Dette synet lar en overvinne forskjellene skapt av egoet og gir ekte empati og medfølelse, noe som fremmer harmoni med alt levende. • Sammenligning med seg selv – en person må se andre vesener slik han ser seg selv. Dette betyr å innse at alle vesener ønsker lykke og ønsker å unngå lidelse, akkurat som han selv. Denne forståelsen skaper en likeverdig holdning til alle, og erkjenner det felles ønsket om lykke og frihet fra lidelse. • Den høyeste fullkommenhet av åndelig disiplin – Krishna understreker at en slik lik og medfølende bevissthet er den høyeste prestasjonen til en utøver av åndelig disiplin. Først når en person er i stand til å se alle som like og føle deres glede og lidelse som sine egne, oppnår han sann enhet med det Guddommelige. • Overgang fra egoisme til enhet – denne tilstanden fører til indre frihet fra ego og gir en person dyp indre fred og balanse. En slik holdning fremmer en dypere forståelse av livet og åndelig enhet med hele skapelsen.

6-33

Arjuna sa: Å, Madhusūdana, systemet med åndelig disiplin som Du har beskrevet, virker upraktisk og utålelig for meg, fordi sinnet er urolig og ustabilt.

Forklaring: I dette verset avslører Arjuna sin tvil om vanskelighetene med å praktisere åndelig disiplin, og understreker spesielt sinnets uro. Han påpeker at sinnet er ustabilt og uforutsigbart, og derfor virker veien til åndelig disiplin vanskelig å realisere for ham. Arjuna henvender seg til Krishna som Madhusūdana, som er Krishnas navn, og indikerer Hans evne til å overvinne vanskeligheter.

6-34

For sinnet er urolig, sterkt, sta og svært vanskelig å kontrollere, å, Krishna. Jeg synes det er vanskeligere å kontrollere det enn å stoppe vinden.

Forklaring: I dette verset fortsetter Arjuna å uttrykke sin tvil om kontroll over sinnet. Han beskriver egenskapene til sinnet som gjør det så vanskelig å kontrollere, og sammenligner denne prosessen med å kontrollere vinden, noe som virker nesten umulig.

6-35

Herren Krishna sa: Å, den sterkarmede Kuntīs sønn, utvilsomt er det svært vanskelig å kontrollere det urolige sinnet, men med utrettelig praksis og ikke-tilknytning er det mulig.

Forklaring: I dette verset svarer Krishna på Arjunas bekymringer angående kontroll over sinnet, og er enig i at sinnet er vanskelig å kontrollere, men han peker på to viktige prinsipper som hjelper til med å kontrollere sinnet – praksis og avståelse. • Sinnet er vanskelig å kontrollere og urolig – Krishna erkjenner at sinnet er urolig, det endrer seg stadig, vandrer og avviker fra konsentrasjon. Å kontrollere det er en komplisert oppgave, og det krever mye disiplin og styrke. • Uten tvil – Krishna understreker at det ikke er tvil om at sinnet er svært vanskelig å kontrollere, og er enig med Arjuna i at dette er en stor utfordring på den åndelige veien. • Med praksis – Krishna indikerer at kontroll over sinnet er mulig takket være konstant praksis. Regelmessig meditasjon og åndelig disiplinpraksis hjelper til med å roe sinnet og gjøre det kontrollerbart. Praksis er det viktigste middelet for å oppnå sinnsdisiplin. • Med avståelse – i tillegg til praksis, hjelper også avståelse eller ikke-tilknytning til materielle ting og verdslige ønsker med å kontrollere sinnet. Å gi avkall på ønsket om materielle resultater og tilknytning reduserer sinnets uro og lar en fokusere på det åndelige.

6-36

For den hvis sinn er ukontrollert, er selvinnsikt en vanskelig oppgave. Men den som har kontrollert sinnet og streber med passende midler, vil garantert lykkes. Det er Min mening.

Forklaring: I dette verset påpeker Krishna at kontroll over sinnet er en viktig forutsetning for å oppnå fullkommenhet i åndelig disiplin. Han forklarer at uten kontroll over sinnet er åndelig disiplin vanskelig å oppnå, men med et kontrollert sinn og utholdende innsats blir veien til åndelig disiplin mulig. • Ukontrollert sinn – Krishna forklarer at hvis sinnet ikke er kontrollert, forstyrrer det praktiseringen av åndelig disiplin og gjør det nesten umulig. Et ukontrollert sinn er urolig, vandrer fra det ene objektet til det andre, og derfor kan ikke en person oppnå konsentrasjon eller indre fred. • Åndelig disiplin er vanskelig å oppnå – hvis sinnet er urolig, blir praktiseringen av åndelig disiplin vanskelig, fordi en person mangler konsentrasjonen og den indre balansen som er nødvendig for å oppnå det høyeste stadiet av åndelig disiplin – enhet med det Guddommelige. • Med et kontrollert sinn – når sinnet er kontrollert, er en person i stand til å konsentrere seg om åndelig praksis og kontrollere ønsker og følelser. Et kontrollert sinn lar en person oppleve dypere meditasjon og oppnå åndelig bevissthet. • Med utholdende innsats – i tillegg til å kontrollere sinnet, er det nødvendig med utholdende innsats og disiplin. Åndelig disiplin krever regelmessig praksis og tålmodighet for å oppnå åndelig vekst. • Ved å bruke de rette midlene – for å oppnå det høyeste stadiet av åndelig disiplin, er det nødvendig å bruke de rette midlene, for eksempel praksis, disiplin og avståelse fra verdslige tilknytninger. Riktig valgte midler fører til kontroll over sinnet og indre fred.

6-37

Arjuna spurte: Å, Krishna, hva er skjebnen til en utøver av åndelig disiplin som begynner på denne veien med tro, men senere, på grunn av verdslige ønsker, ikke klarer å fullføre den og ikke oppnår fullkommenhet i åndelig disiplin?

Forklaring: Dette verset uttrykker Arjunas tvil og spør om det er noen fordel for en person som ikke fullfører sin åndelige vei i praktiseringen av åndelig disiplin.

6-38

Å, sterkarmede Krishna, mister ikke en person som har kommet bort fra den transcendentale veien både åndelig og materiell fremgang og går til grunne som en spredt sky, uten å finne ly i noen tilstand?

Forklaring: Dette verset avslører Arjunas tvil om hvorvidt en person som viker bort fra veien til åndelig disiplin kan miste både materielle og åndelige prestasjoner, og stå uten retning og forvirret.

6-39

Disse tvilene mine er du, O Krishna, verdig til å fjerne fullstendig. Ingen andre kan fjerne disse tvilene enn deg.

Forklaring: I dette verset ber Arjuna Krishna om å fjerne tvilen hans om den åndelige disiplinens vei og om skjebnen til en person som avviker fra åndelig disiplin. Han erkjenner at bare Krishna, som er den guddommelige bevisstheten, er i stand til å fjerne tvilen hans fullstendig, fordi ingen andre har slik kunnskap og visdom.

6-40

Den Høyeste Herre sa: Å, Pārtha, en utøver av åndelig disiplin som utfører velgjørende handlinger, går ikke til grunne verken i denne eller i den åndelige verden. Den som gjør godt, min venn, blir aldri overvunnet av det onde.

Forklaring: I dette verset beroliger Krishna Arjuna ved å forklare at et menneske som har strebet på den åndelige veien, aldri mister sin åndelige fremgang. Verken i denne verden eller i den neste opplever et menneske som praktiserer åndelig disiplin og gjør godt, ruin eller fiasko.

6-41

En utøver av åndelig disiplin som har forvillet seg fra veien, blir etter mange år tilbrakt på de rettferdige planetene, født inn i en from eller velstående familie.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna hva som skjer med dem som avviker fra den åndelige disiplinens vei, men som fortsatt er fromme og åndelig avanserte. En slik person får etter døden muligheten til å leve i de fromme menneskenes verdener, men vender deretter tilbake til Jorden og blir født inn i en ren og adelig familie for å fortsette sin åndelige vei. Dette betyr at åndelig kunnskap og ren tjeneste for Gud er veien til sann frigjøring, som overgår bare etiske prinsipper og ritualer, og denne tjenesten inkluderer kjærlighet, hengivenhet og fullstendig tillit til Gud. • Oppnår de fromme menneskenes verdener – et menneske som har avviket fra den åndelige disiplinens vei, men likevel bevarer fromhet, får muligheten til å leve i verdener der de som gjør gode gjerninger og har guddommelige egenskaper bor. • Lever i lange tider – denne personen lever i disse fromme verdenene i mange år, og opplever hvile og åndelig fremgang før han vender tilbake til Jorden for å fortsette sin vei mot frigjøring. • Blir født inn i en ren og adelig familie – når denne personen vender tilbake til Jorden, blir han født inn i en ren og adelig familie som gir et gunstig miljø for videre åndelig vekst. En ren og adelig familie gir et moralsk fundament og materiell støtte slik at personen kan perfeksjonere seg selv. • Avviket fra åndelig disiplin – Dette refererer til en person som ikke fullt ut har utført praksisen med åndelig disiplin, men hvis gode gjerninger og fromhet sikrer ham nye muligheter til å fortsette den åndelige veien i det neste livet. Dette verset lærer at åndelig fremgang aldri går tapt. Selv om en person ikke fullt ut utfører sin praksis med åndelig disiplin, vil hans åndelige anstrengelser bli belønnet i det neste livet, og gi ham gunstige forhold for videre vekst. Det får oss til å forstå at den åndelige veien er kontinuerlig og fortsetter selv etter dette livet.

6-42

Eller han blir født inn i en familie av utøvere av åndelig disiplin som har stor visdom. Sannelig, en slik fødsel i denne verden er svært sjelden.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at et menneske som har avviket fra den åndelige disiplinens vei, kan bli født inn i en familie av kloke og åndelig bevisste utøvere av åndelig disiplin. En slik fødsel er en spesiell velsignelse, fordi den gir de mest gunstige forholdene for at en person kan fortsette sin åndelige vei. Å bli født inn i en slik familie er en svært sjelden og verdifull mulighet. • Eller han blir født inn i en familie av kloke utøvere av åndelig disiplin – Krishna indikerer at en slik person kan bli født inn i en familie av utøvere av åndelig disiplin, der foreldrene er kloke, åndelig utviklet og kjenner veien til åndelig disiplin. Et slikt miljø gir inspirasjon og støtte slik at personen kan fortsette sin åndelige vei. • I en familie av kloke og bevisste mennesker – dette indikerer at det er visdom og åndelig forståelse i denne familien, som hjelper personen å utvikle sine åndelige evner og høyere verdier. Det er et spesielt gunstig miljø som fremmer åndelig vekst. • En slik fødsel er svært sjelden – Krishna forklarer at en slik fødsel er svært sjelden, og det er en stor velsignelse, fordi fødsel i en åndelig utviklet familie gir en unik mulighet til å gjøre raskere fremskritt på den åndelige veien. Dette verset understreker at hvis en person avviker fra den åndelige disiplinens vei, kan han få en ny sjanse til å bli gjenfødt i en familie som har høye åndelige idealer. Et slikt miljø gir inspirasjon og støtte slik at personen kan fortsette sin åndelige vei.

6-43

Å, sønn av Kurus dynasti, ved å bli gjenfødt i en slik familie, gjenoppretter han den guddommelige bevisstheten fra sitt forrige liv og streber etter å oppnå suksess igjen for å oppnå full frigjøring.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at hvis et menneske blir født inn i en åndelig utviklet familie, gjenoppretter han forbindelsen med kunnskapen og praksisen med åndelig disiplin han har tilegnet seg i sitt forrige liv. Dette lar ham fortsette veien til åndelig perfeksjon i stedet for å starte fra begynnelsen. En slik person streber igjen etter å oppnå den høyeste åndelige perfeksjon. • Sinnets forening med det forrige livet – en person som blir gjenfødt i en åndelig utviklet familie, gjenoppretter forbindelsen med sitt forrige liv og får visdom og kunnskap som han har tilegnet seg i sitt forrige liv. Han har allerede kunnskap og åndelig modenhet, noe som fremmer rask fremgang. • Streber igjen etter å oppnå fullkommenhet – denne personen streber igjen etter å oppnå åndelig fullkommenhet og fortsetter sin tidligere påbegynte vei. Han streber etter å oppnå frigjøring og fullføre praksisen med åndelig disiplin, og fortsetter å samle åndelig kunnskap. • Å, Kurunandana – Krishna tiltaler Arjuna som Kurunandana, og peker på hans tilhørighet til Kuru-dynastiet og det historiske ansvaret for å være en leder og åndelig veileder.

6-44

Takket være det forrige livets guddommelige bevissthet, trekkes han ufrivillig mot prinsippene for åndelig disiplin. En slik nysgjerrig utøver av åndelig disiplin, som forsøker å utforske veien til guddommelig bevissthet, hever seg alltid over Veda-ritualene.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at et menneske som har praktisert åndelig disiplin i sitt forrige liv, selv ufrivillig blir trukket tilbake til den åndelige disiplinens vei i sitt neste liv. Praksisen i det forrige livet gir et grunnlag som gjør denne tiltrekningen naturlig og automatisk. Selv om et menneske bare ønsker å utforske åndelig disiplin, hever han seg over nivået til Veda-ritualene og nærmer seg en høyere åndelig forståelse. • Med det forrige livets praksis – denne referansen er til åndelig praksis fra det forrige livet. Åndelig disiplin og andre åndelige anstrengelser blir ikke glemt, de fortsetter å påvirke de neste livene og gjør menneskets bevegelse mot den åndelige disiplinens vei lettere. • Trekkes ufrivillig – et menneske som har praktisert åndelig disiplin i sitt forrige liv, trekkes automatisk og ubevisst tilbake til den åndelige disiplinens vei i sitt neste liv. Selv om han ikke planlegger det bevisst, streber sjelen hans etter åndelig vekst. • Selv om han bare ønsker å utforske åndelig disiplin – selv om et menneske ikke er fullstendig dedikert til praksisen med åndelig disiplin, men bare viser interesse for å utforske åndelig disiplin, lar hans nysgjerrighet og lengsel etter åndelig forståelse ham gjøre fremskritt på den åndelige disiplinens vei. • Overgår Veda-ritualene – et slikt menneske hever seg over nivået til Veda-ritualene, som er ytre ritualer og formelle handlinger. Han når et høyere nivå av åndelig forståelse som overgår ritualer og fører til dypere bevissthet og åndelig innsikt.

6-45

Og når utøveren av åndelig disiplin med all alvor streber etter å perfeksjonere seg videre, frigjøre seg fra all urenhet, da når han til slutt, etter mange, mange fødsler med åndelig disiplinpraksis, det høyeste målet.

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at en utøver av åndelig disiplin som utrettelig streber og renser seg fra synder, og fortsetter sin åndelige praksis i flere fødsler, til slutt når det høyeste målet – frigjøring og enhet med det guddommelige. • Ved å strebe utrettelig – utøveren av åndelig disiplin som kontinuerlig og inderlig praktiserer åndelig disiplin, fortsetter sin vei mot åndelig perfeksjon til tross for vanskeligheter og utfordringer. Iver og disiplin er avgjørende i denne prosessen. • Renes fra alle synder – gjennom utrettelig praksis renser utøveren av åndelig disiplin seg fra alle synder og urenheter som blokkerer hans åndelige vekst. Ved å rense sinnet og hjertet blir han ren og åndelig sterk. • Utvikles etter mange fødsler – åndelig perfeksjon oppnås ofte etter flere fødsler. Utøveren av åndelig disiplin som fortsetter sin åndelige vei i flere liv, utvikler seg gradvis til han når perfeksjon. • Når det høyeste målet – når utøveren av åndelig disiplin er perfeksjonert, når han det høyeste målet, som er frigjøring fra materiell eksistens og enhet med det guddommelige. Dette er det endelige målet med åndelig disiplin.

6-46

Utøveren av åndelig disiplin er overlegen en asket, en empiriker og en som utfører fruktbringende handlinger. Derfor, å, Arjuna, vær under alle omstendigheter en utøver av åndelig disiplin!

Forklaring: I dette verset forklarer Krishna at en utøver av åndelig disiplin, det vil si et menneske som praktiserer åndelig disiplin og meditasjon, er høyere enn asketer, vitenskapsmenn og utøvere. Praksisen med åndelig disiplin er veien som fører til den høyeste åndelige perfeksjon, fordi den kombinerer kunnskap, handlinger og åndelig disiplin. • Utøveren av åndelig disiplin er høyere enn den asketiske utøveren – Asketer som praktiserer streng askese og selvbegrensning er respektable, men utøveren av åndelig disiplin er høyere fordi han ikke bare begrenser seg selv, men også harmoniserer sitt sinn med guddommelig bevissthet. • Utøveren av åndelig disiplin er høyere enn den kunnskapsrike – mennesker som har teoretisk kunnskap om åndelige spørsmål er beundringsverdige, men utøveren av åndelig disiplin er høyere fordi han anvender denne kunnskapen i praksis og oppnår direkte erfaring gjennom meditasjon og åndelig disiplin. • Utøveren av åndelig disiplin er høyere enn de som utfører handlinger – utøvere som utfører uselvisk handling er verdige, men utøveren av åndelig disiplin er høyere fordi han ikke bare arbeider, men også utvikler seg åndelig og vender seg til Gud, og forener handling og meditasjon. • Bli derfor en utøver av åndelig disiplin – Krishna oppfordrer Arjuna til å bli en utøver av åndelig disiplin, fordi det er den høyeste veien til åndelig vekst og frigjøring. Han indikerer at den åndelige disiplinens vei er den som fører til fullstendig enhet med det guddommelige.

6-47

Og av alle utøvere av åndelig disiplin, den som alltid med stor tro forblir i Meg, tenker på Meg i seg selv og tjener Meg med transcendental kjærlighet, er tettest forent med Meg og er den høyeste av alle – det er Min oppfatning.

Forklaring: I dette verset avslutter Krishna beskrivelsen av åndelig disiplin ved å indikere at blant alle utøvere av åndelig disiplin er den som tilber Ham med fullstendig tro og vender sitt sinn og sin sjel mot det guddommelige, den høyeste. En slik utøver av åndelig disiplin praktiserer ikke bare meditasjon og sinnsdisiplin, men vender seg også til det guddommelige med fullstendig tro. • Blant alle utøvere av åndelig disiplin – Krishna indikerer at selv om det finnes mange forskjellige typer utøvere av åndelig disiplin, de som driver med kunnskapsåndelig disiplin, handlingsåndelig disiplin og meditasjonsåndelig disiplin, er den høyeste den som er vendt mot det guddommelige og tilber det med fullstendig tro. • Med sinn og sjel vendt mot Meg – denne utøveren av åndelig disiplin er fullstendig konsentrert om Gud, både med sitt sinn og sitt indre jeg. Hans sjel er vendt mot den guddommelige bevisstheten, som gjør ham ett med det guddommelige. • Med fullstendig tro – denne utøveren av åndelig disiplin praktiserer ikke bare åndelig disiplin, men har også fullstendig tro på Gud. Tro er grunnlaget som hjelper ham å forbli trofast mot den guddommelige veien og vie sitt liv til Guds tilbedelse og tjeneste. • Tilber Meg – en slik utøver av åndelig disiplin er den som tilber Gud med hengivenhet. Han ser det guddommelige som sitt tilfluktssted og har viet seg fullstendig til tjeneste for Gud. • Den høyeste utøveren av åndelig disiplin – Krishna sier at en slik utøver av åndelig disiplin, som er fullstendig viet til Gud, er den høyeste blant alle utøvere av åndelig disiplin. Han har nådd perfeksjon fordi livet hans er ett med den guddommelige bevisstheten.